I’ve been looking so long at these pictures of you

Jeg har jo faktisk vært så feig at jeg ikke har fortalt dere om 17. mai. 18. mai er kanskje grunnen til det. Når du våkner opp med skrubbsår på skuldern og kneet, blåmerke på foten og skallebank fra mye lenger down under enn det jeg er, da mistet jeg rett og slett motet, og troen på hverdagen. Og meg selv. I samme slengen. Hadde det skikkelig vondt, med andre ord. For 17. mai er jo champagne-frokostens store mor. Klokka åtte. Litt eggerøre, en melonbit og en champis senere var jeg superklar for mer vin i parken. Skulle gått i tog, men det rakk jeg faktisk ikke. Men etter to timer i parken, var jeg tom for drikke og måtte jo finne en løsning på dét. Utestedet alle skulle på. Smuud. En øl. To øl. Fem øl. Shot. Også deisa jeg i bakken (noen sier baren, jeg tror ikke på dem) og ble kasta i en taxi. Klokka halv ni.

Og så bare…

Natta! 

~ av Trine den mai 21, 2011.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: