You should have come with me

Elleve timer til Bangkok. Var klar som et egg med en godt gjemt sovepille, mammas kanelboller, to flasker imsdal, en god bok og håpet at en kjekkas med en god armkrok skulle sitte og vente på meg. Men neida, i stedet fikk jeg en med to meter lange ben, som begynte turen med å velte ølen sin og som bare måtte brette seg ut i setet. YAAY. Snakk om nedtur! Men jeg visste jo råd jeg, dyttet i meg sovepilla og sa takk for meg. Men hvorfor er det ingen som sier at en sovepille kanskje er litt i meste laget for en liten skrott som min? Ser stjerner, og sovner snart jeg, ass. Bah. For ikke å glemme: tror du ikke at jeg mista oreproppene (horetelefoner? orehoytalere? oreklokker? vetasøren hva det kalles jeg, men jeg putter dem i øra og vips saa kommer det musikk) mine pågardermoen a? Faens dritt! Neida såå. Kanelbolla var god da, mamma. Får vel gå og finne neste fly og gjøre klar en sovepille til. Hvorfor være våken hvis man kan sove, liksom.

~ av Trine den oktober 25, 2010.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: