I’m coming home to breath again

Australia. Tredve timer reise fra Norge. Like langt ifra min virkelighet down under, som timer på reisefot. Det skulle én telefonsamtale vende opp ned på. Bokstavelig talt. Tre dager senere sto jeg på flyplassen, med en ganske så tom koffert, sa «sees om ti dager» til jentene og boardet flyet..til Norge. Ikke før jeg landet på Gardermoen, etter en forjævelig lang tur hjem, forsto jeg hva som hadde skjedd og hvor jeg var. Det var jo tross alt EN ENESTE grad ute. Boblejakka ble tredd nedover hodet, trafikkbildet snudd på hodet og vips så satt jeg ved frokostbordet hjemme og spiste grovbrød med leverpostei. Og fytti katta så kaldt det er her! Er jo rim overalt når man står opp. Puster frostrøyk og får kuldeskader på låra bare man stikker hodet (evt beina) utenfor vinduet! Men så er det kos også. Jeg nevnte jo leverpostei, det er en grunn i seg selv. Friskt vann fra springen som ikke smaker klor og andre ekliteter, mammas hjemmelagde middager, wasa knekkerbrød, internett som bruker mindre enn fem minutter på å loade nettsider, farris, melkesjokolade, mormors gjærbakst, h&m-shopping og sin egen seng. Jeg klager faktisk ikke. (På annet enn været.)

Dette skal nytes til det fulle de neste syv dagene, før turen atter en gang bærer sørover. Til den turen skal jeg faktisk huske å ta med sovepiller. Gidder ikke tolv timer uten søvn i et tiny flysete en gang til på under to uker. No way!

~ av Trine den oktober 16, 2010.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: