I believe in miracles

På ungdomskolen hadde jeg en dødskos norsklærer, Stareng, helt frem til niende. Men han ble plutselig syk, hjerteinfarkt or something, og ble borte fra skolen. Og etter hva jeg kan huske var jeg ganske sikker at han døde. Gjorde han ikke det da? Var vi ikke triste og greier? 

Men det som er – er at han kan ikke ha gjort det. I så fall sto et spøkelse foran meg i køen på binders i dag. Syns jeg dro kjensel på skjegget og brillene, men tenkte at «ehm, han døde, jeg kan ikke skremme gamle folk» og betalte og gikk ut. Men tror du ikke at den søte, gamle mannen vinket til meg idet jeg skulle sette meg i bilen a? Gode gamle Stareng – i levende live!
Sånt blir man glad av! (Så ikke kom her og si at han faktisk døde. I won’t believe it.)

~ av Trine den mai 7, 2009.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: